fredag 7. september 2012

Husmorens ønskeliste

Avogtil er det deilig å bare sitte og drømme seg bort i en ønskeliste.Denne bloggen er et sted jeg går når jeg trenger at verden er myk og pastellfarget. Og akkurat sånn liker jeg det. Denne ønskelisten er fra en nettshoppingtur hos Rafnes. Jeg er ikke sponset men de kan gjerne sende meg så mye støsj de vil hvis de har lyst.










På ønskeliste står det også en slik gedigen gryte fordi jeg trenger en større gryte når jeg koker saft og generelt synes det er en uting å ikke ha noe med tilsvarende størrelse av ei krabbegryte.


Denne herligheten her er jeg så heldig at jeg allerede har, men benytter anledningen til å anbefale den masse! Det er den samme orginale som bestemor(ihvertfall min) bruker, kommer i herlig 70-talls pakning med instruksjon på tjekkisk. Den er mye større enn de vanlige metall/røde og er fabelaktig og praktisk på alle måter. Har allerede brukt den masse!



Og sist men ikke minst, denne fantastiske perlen, en vaskekte Kitchenaid <3

tirsdag 26. juni 2012

Rabarbra saft!

 
Jeg fikk høstet omtrent tolv kilo rabarbra fra hagen og det ble det skikkelig god saft av! Først måtte stilken kuttes fra blad og rot, vaskes litt og kuttes i passe biter. Jeg har vært så heldig å arve en saftkoker så da gikk det som en drøm. Saftkokeren tok max 3,5 kilo rabarbra om gangen og oppskriften beregnet ca. 3-400 gram sukker per kilo rabarbra, som skal legges lag på lag i saftkokeren med rabarbra øverst og nederst. Det ble omtrent tolv liter rabarbrasaft som må blandes ut på slutten av dagen, det var kjempekoselig å holde på med men tok igrunn hele dagen:)


Hvem trenger fancy nymotens greier? Veldig praktisk med ei vekt som det er lett å skru til "start punktet", putte oppå en bolle, skru den til null og så putte i rabarbra til den viste 3,5 kilo, uten å måtte regne på hvor mye bollen veide og trekke det fra. Fin er den også, onkli fin.


Fine rene flasker fra IKEA, jeg kjøpte ti stykk men skulle nok helst hatt femten. Kok for å sterilisere.(Kok opp i vannet, så sprekker de ikke.)


Jeg har ikke saftet før så var litt ekstra forsiktig siden kokende greier som kjent er litt varme. Puttet en bolle klar i tilfelle klypen ikke satt godt nok og til å ha under mellom flaskingen. Ble ikke mye søl, bare bittelitt. En ting som kunne vært litt krise var at gryten kokte seg tom. Jeg drev og skjekke hele tiden, men plutselig var den tom, heldigvis hadde den ikke stått lenge så det gikk helt fint å helle på mer varmt vann; ingen skade skjedd. Men det er altså en ting å være OBS på, for det kan fort bli farlig! 


Varm opp flaskene i ovnen så de ikke sprekker når du heller på den glovarme saften:-) De blir også sterilisert sånn, såvidt jeg forstod, men jeg hadde allerede kokt dem etter intruksjon fra den kjempekule boka jeg fant på loppis; "Saft og Sylt!" av Mina Thiis, fra 1934 til bruk i husmorsskolen. Min tanke er; hvis noen i verden noengang var proffe på disse greiene, så var det husmorsskole lærere på nitten tredve-tallet! Mange morsomme oppskrifter jeg vil prøve en dag:-) 


Ferdig saft!


Noen av flaskene hadde jeg allerede bestemt meg for å gi bort, så de ble merket med en gang for å være helt sikker på at de ikke ble drukket opp! :-)

Lykke til med saftingen!

søndag 4. mars 2012

Omsorg


Omsorg.
Det er noe av det fineste jeg har arvet. Kjærlighet uten krav. Ubetinget.
Det er mange ting man gjerne skulle vært. Suksessfull, flink, dyktig, pen, perfekt. Og avogtil, når man ikke er de tingene, føles det ikke så bra. Men jeg vet. Innerst inne. Jeg har masse å gi. Jeg har omsorg. Det er kanskje den største dyden jeg eier. Det er kanskje den beste egenskapen jeg har. I mitt hjerte, bor det kjærlighet, og jeg kan dele den. Jeg liker å dele den. Liker å vise omsorg. Avogtil så tenker jeg at jeg ikke har noe å bidra med. Jeg er ikke tøff. Jeg er ikke sterk. Jeg er ikke flink og perfekt og jeg får ikke til alt hele tiden. Men jeg har omsorg. Det er lett for meg å gi, når jeg kan gi det fra hjertet. Det kommer blomster ut av hendene mine. Jeg liker ting som gror. Jeg liker livet som leves. Jeg kan være myk. Og det gjør meg ikke svak. Fordi det gir meg styrke å høre på hva hjertet sier. Og den egenskapen er mer verdifull enn alle manglene mine. Fordi den er sann, den er en del av kjernen.


Du skal aldri undervurdere det du har å by på. Det er alltid noen som trenger det du har å gi.

søndag 5. februar 2012

Hvorfor jeg går med forkle


Idag har vært en husmordag av de store. Syv timer med forkle på synes jeg skal regnes for å være en god arbeidsdag - på en søndag. (Forresten ikke dette forkleet, men et lilla ett fra Kremmerhuset;)
Det er ingen hemmelighet at jeg er en periodeblogger. Men idag ble det blogg, etter timesvis på kjøkkenet med skuring av komfyr, matlagning og muffinsbaking, rydding og klesvask. Jeg har alltid på meg forkle når jeg jobber slik. Det er praktisk for jeg søler alltid en hel haug, men det er også den følelsen av rollen man går inn i som gjør at jeg vil kle meg for den jobben jeg skal gjøre. Jeg er et forfengelig vesen, og klærne jeg går med påvirker holdningen min. Og din. Og alle andres. Til og med militæret og Steve Jobs hadde skjønt det. Så når jeg suser rundt mellom grytene på mitt søte lille kjøkken så føler jeg meg som en vaskekte femtitalls-husmor. Og det er faktisk ikke en dum ting, for de satt ære i å gjøre et solid arbeid på denne arenaen. Skal man på jakt har man på jaktstøvler og skal man på skole/jobb går man ikke med joggebukse.(Synes jeg) Så det jeg deler idag er litt husmors-inspirasjon. Følelsen du får når du står og kverner nøtter til en gammel oppskrift på samme type kvern som mormor har, imens du hører på Edith Piaf.






-Dette helt vidunderlige forkleet har de på H&M Home, jeg tror nesten at det må til i samlingen, jeg er forelsket!


Det er ingenting galt med å idyllisere litt en søndag. Det betyr ikke at det ikke finnes virkelige problemer i verden eller at femtitallet var perfekt. Langt derifra. Men avogtil må verden være litt myk:)

tirsdag 31. januar 2012

Hei totusenogtolv.


Det har vært en lang vinter, allerde. Men jeg har funnet ut at en blogg ikke mister verdien sin selv om den ikke blir oppdatert så ofte. Kanskje om tre år at jeg har en hel haug med innlegg? Siden jeg allikevel ikke har noen "faste lesere" som det heter, er det jo ingen som forventer eller venter på innlegg her. Så da kan jeg gjøre som jeg vil:-)

Det har selfølgelig skjedd litt siden sist. Jeg har blandt annet vunnet i Doctor Who monopol, og ridd på tur i skogen.



Systua har fått hylle over klippebordet.



Inne i stua har tven og den gamle dvdspilleren med mye ticks hatt en erverdig avgang. I den forbindelse ble det kjøpt nytt fint trekk til stolen og sofaen, og siden trekket er hvitt og blir stygt av at man ser på det er det dandert kunstferdig med tepper så pus og resten av familien kan nyte sofaen som man bør. (Dvs, klatre i den, spise i den og generelt ligge på den som et slakt.) Det gamle sort/hvitt stripete trekket har jeg faktisk hatt noen år nå(fire!) og det passet ikke spesielt godt i den gammeldagse og heimekoselige stua vår.

Det gamle trekket på sofaen, lettere påstablet puter og dill. Ikke helt stilrent med resten av rommet kan du si:-) Det ble ihvertfall mye finere etterpå!


Det er kanskje ikke det beste bildet, men slik ser det nå ut akkurat nå, med linpute og tepper. Stua har blitt mye lysere og virker mye større uten den store tven midt i rommet. Nå er elektronikken hendig gjemt i taket, med desto bedre kvalitet:D Som du kan se har vi tunge mørkegrå gardiner fremdeles. Det er praktisk for å holde varmen inne i et ellers lite isolert hus, men jeg håper på å få byttet dem ut med like tykke lyse gardiner etterhvert, så får heller lyset holdes ute med en hvit blendingsgardin.


Sist men ikke minst har det kommet et nytt tilskudd i heimen, nemlig denne herlige rokken! Den er bare fire år gammel og jeg fikk kjøpt den på Finn.no for en studentkompatibel penge:) Den er helt fantastisk å spinne på! (Ja, selfølgelig spinnes det her, jeg leker ikke husmor!) ;D Den er en drøm å jobbe med, og spinning er virkelig balsam for sjela. Jeg anbefaler det varmt til alle! Også er det så koselig å faktisk skape noe der en sitter forran skjermen med en film om kvelden, så det har blitt endel mer nålebinding av både votter og sokker:)

Til neste gang:)
Ps: Finnes det noen der ute som leser denne bloggen? Gi et lite pip!

lørdag 1. oktober 2011

Den siste sommerdagen.







De siste sommerdagene som dukker opp innimellom, selv om høsten egentlig er her.
Solen varmer og det ville vært rent blasfemisk å ikke nye til lunsj i friluft.
Det blir sånn utpå høsten, at takknemligheten for solen stiger i takt med det påventede mørke.
Snart er det for kaldt å tørke klærne ute, og nok en sesong med idyll er over.



Pus vet også hvilken sesong som kommer.
Han er ute mest hele tiden, og inne vil han helst ligge på fanget.
Det er så mye spennende der ute, og når regnet og kulda setter inn så vil han mye heller ligge foran peisen enn å ut på eventyr. Så han får gå ut og inn som han vil. Om kvelden når jeg får lyst til å ha han trygt inne påpeker Ridderen at dette kan være den siste varme natten før den rolige innesesongen begynner. Og så får pus en utenatt til.





Selv om solen skinner vet vi høsten kommer. Ifjor gikk jeg med singlet for siste gang i høstferien. Og det er bare neste uke. Iår blir nok overgangen tydligere, for nå er det store firbeinte som skal vannes og fores og ses etter, uansett vær. Men koselig er det:) Spesielt de sene kveldstimene, sammen ute.

God helg alle.



søndag 18. september 2011

Søndagsmiddag på en lørdag.


Igår hadde vi kjempekoselig besøk av et vennepar av oss, det ble en sen "søndagsmiddag" lørdag kveld. Hjortesteik(Som jeg frem til den var ferdigtint trodde var reinsdyr), poteter, kantarell, grønnsaker, sørlandschips, tyttebær og ikke minst viltsaus. Jeg er ikke noe sausemenneske generellt men som Ridderen sier: det gjør jeg opp for med å være manisk opptatt av akkuratt denne sausen: viltsaus.




Jeg er oppvokst med jaktende foreldre og mye vilt i heimen. Jeg er egentlig ikke så glad i å lage mat, men det er veldig morsomt å jobbe med vilt. Før har jeg laget rypemiddag med egenskutte Svalbard-ryper og reinsdyrsteik til familie og venner. Denne gangen trodde jeg det var reinsdyrsteik som lå i fryseren, men det viste seg å være hjort. Hjort er Hjort og Hjort er spist, det gikk veldig fint det:) Hjort er ikke så preget "vilt" i smaken som reindyr, elg og skogsfugl, men godt selv om det er mildt.



Jeg synes det er kjempekoselig å "øve seg" på å lage onkli middag, en dag i fremtiden blir jeg jo voksen, og da bør jeg kunne slikt, hehe. Jeg koste meg stort med å finne duk og servietter på Kremmerhuset. Jeg har litt lin-dilla om dagen, men har kikket på tøyserviettene lenge og synes det fungerte utmerket. I skrivende øyeblikk henger de til tørk og har ingen flekker tross bruk.(Nylonvask! jeg sier det bare;) ) Det er definitivt fordelen med naturfarget lin i motsetning til bleket. Kjempefornøyd med borddekkingen: den er kanskje ikke så sprudlende kreativ, men koselig og gammeldags og veldig meg og kjøkkenet mitt:)




Jeg hadde satt frem teservise på forhånd og fikk derfor tid til å ta et bilde av det før det ble onkli action på kjøkkenet. Sukkerskålen er faktisk Greengate: det eneste jeg har fra det fantastisk søte merket. Teboksen er håndlaget fra Maaneglytt; en vernet bedrift fra hjembygda mi Vennesla. Anbefaler alle å ta en tur innom, de er kjempeflinke der! Jeg har fått mange fine ting derifra til jul inkludert bokser til te, kaffi og kakao:) Brettet og gryteunderlagene i sølv har Ridderen fått av en kompis. Love it!




Jeg har ikke prøvd kantarell med vilt før, og heller ikke steik i fløtebasert saus men begge deler var vellykket. Dog skal det lages mye mer saus og beregnes mer kjøtt til neste gang:)



Ikeaskåler "undercover" blandt arvet servise. Her med tyttebær og blåbær, dagen før da det ble satt i kjøleskapet for å tine før servering. Jeg er virkelig heldig og har fått arve kjempefint dekketøy med fat, tallerkner, boller og alt som hører til. Den gråbrune fargen som pynter serviset skal jeg innrømme å ha vært pittelitt skeptisk til, men med linen på bordet kom det endelig til sin rett:) Men, ny sausemugge må jeg nok anskaffe, det skal være plass til mye saus og saus skal kunne serveres praktisk.




Bestikket fikk jeg av læremestrene mine da jeg var kjoleogdraktsyer -lærling. Har spart på designeren for å en dag gjøre det komplett med bestikk til tolv, tenkte jeg. Har bare sett til fire, men siden vi var fire gikk jo det greit. Til neste gang står også vinglass og isskje på handlelisten. Det var vaniljeis med varme blåbær til dessert, men isskje hadde vi ikke. Vinglassene vi har er egentlig fine, men har desverre fått glasspest alle sammen.


Håper du har hatt ei fin helg:)

-I